FORTELLING OM MIN KAMP

Alyssa`s navn er så fint som SEASCAPE`S SEAFOAM ALYSSA, men blir kalt "ALYSSA"

Navnet "Alyssa" betyr skjønnhet utenpå og inni. Vi håpet og trodde at hun skal leve opp til navnet sitt. 

"Alyssa" er født 05-07-2003, i et kull på 4 der det var 1 dødfødt valp, to hannhunder og en tispe ( henne)  

Hun var en sunn og frisk jente med en fødselsvekt på 175 gr, ikke en spe og ynkelig tispe. 

Men en valp med så mye livskraft, hvem skulle tro at hun ville bli syk. Men da  hun var 4 uker og noen dager, 

fikk hun en liten hvit prikk på nedre øyelokk. Vi trodde det var en liten valpe klo fra en av brødrene som hadde 

laget dette merke. Dagen etter vi oppdaget denne prikken, begynte det å komme væske i fra øyet. Om kvelden 

ringte vi vår faste dyrlege, og hun ville vi skulle komme med en gang. Vi fikk med hjem medisin til henne, 

(som dessverre var feil medisin) og med beskjed i fra dyrlegen at vi var kommet forsendt. Vi sto som et ????

og lurte på hva dyrlegen mente, men det fikk vi ikke svar på. Vi reiste hjem igjen, tre dager etter at vi oppdaget 

den lille prikken, ringte vi igjen til en annen dyrlege. Da var Alyssa pelsløs på halve siden av snuten. 

Denne dyrlegen må jeg få skryte av, hun bladet opp i alle sine lektyre om dyresykdom og kom fram til 

Valpefurunkulose (Canine Juvenil Cellulitis). Hun ringte rundt til andre dyrleger får å høre med de om dette 

kunne være denne sykdommen. Hun regnte og målte hvor mye medisin en slik liten valpekropp kunne tåle.

Vi reiste hjem igjen med rett medisin denne gangen, og vår kamp for den lille valpen begynte.

Hun fikk svuller på kroppen, mistet pelsen rundt øynene, men hun så ikke ut til å ha det vondt. Hun lekte

med de andre valpene og så riktig ut som hun trivdes.  Hadde hun hatt det vont ja da hadde jeg reist til

dyrlegen og fått hjelp slik at hun ikke led mer..

Medisinen vi brukte til Alyssa var: 

SYNULOX VET.40 mg

PREDNISOLON 5 mg

Dette er medisinen som ble målt ut hvor mye hun trengte av dyrlegen, da det er forskjellige vekter på en liten valp.

Og da må de ikke ha for mye og ikke for lite.

Hvis du er så uheldig å få en valp med denne sykdommen, bør en dyrlege kontaktes med en gang.

Det er veldig viktig å få rett medisin og begynne medisineringen fortes mulig.

Da Alyssa var 8 uker skulle hun være med de andre i kennelen til dyrlege i Bergen, hvor valpene

skulle ha Micro chips og ellers det som de skal ha før vi avleverer en valp til sine nye eiere.

De voksne hundene skulle PRA øyelyses, og til stede var det to dyrleger. De ble veldig innteresert i

valpen med Valpefurunkulose, til tross for medisin fikk hun store svuller på kroppen. Den ene dyrlegen

ga henne narkose og åpnet opp alle svullene og fikk ut væsken. Etter behandlingen ble det noen fæle

nattetimer og jeg bestemte meg for at når morningen kom skulle min lille valp få slippe å lide mer.

Men da morningen kom var hun sitt blide lille valpehumør igjen og så ikke ut lenger som at hun hadde det vondt.

Vi reiste hjem igjen med henne, og forsatte med medisinen. Dyrlegen i Bergen sa at jeg skulle kontakte

henne hver uke, slik at hun kunne følge med Alyssa og utviklingen på sykdommen. Det gikk mange uker  før jeg 

endelig fikk beskjed av dyrlegen om å minke ned på medisinen. Noe som var veldig viktig var at dosen med 

medisin minkes gradvis ned over noen uker.

I dag er jeg ikke helt sikker på hvor lang tid Alyssa gikk på medisin, men det gikk noen måneder.

Før vi endelig kunne slutte med medisinering, og juble juble at hun klarte seg.

Hvorfor sto vi på for henne spør du gjerne deg selv.

Jeg fikk opplyst at de regner ikke denne sykdommen som dødelig, men at det er sterk medisin for en liten kropp.

Alyssa er en slik hund som hjertene smelter for, hvis du skjønner hva jeg mener.

I den tiden hvor hun var syk, var hun livlig og leken valp stort sett, men det var dager hun bare lå der.

Men i dag er jeg veldig glad for at vi kjempet for hennes rett til å leve.

Selv om du som leser dette skulle få en valp med valpefurunkulose, bør den vel helst ikke brukes i avl.

I alle fall ikke før vi har litt mer kunnskap om det er arvelig.

Jeg er også blitt spurt av eldre erfarne oppdrettere, som mener og tror at sykdommen ikke er arvelig.

Om jeg kan sette valper på henne, for å motbevise at det ikke er arvelig.

Til det vil jeg ikke svare verken JA eller NEI på, ennå. Hvis jeg skulle bestemme meg for å gjøre 

det, vil jeg først ha en erklæring fra dyrlegen at hun er frisk. Og så ville jeg ha brukt en hannhund 

som blir regnet for å være sunn og frisk. Hvis jeg skulle finne på å sette valper på henne, vil jeg skrive

inn her for å fortelle hvordan det gikk.

De fleste mennesker som skaffer seg en hund, ønsker seg en familiehund.

Det vill si en hund som ikke skal brukes i avl  eller utstilling, og til dette er jo hunden fullt ut brukende.

 Hunden kan bety mye for et menneske som trenger en kjærlig  og trofast venn

VOV VOV fra Alyssa og Klem  fra Rigmor